Vi på verktøy.no er liker kvalitet, både på verktøy og på arbeidstøy og vern.
Vi har opp gjennom årene testet mange forskjellige hansker - og etter mye prøving har vi kommet til at Guide Gloves leverer veldig gode hansker til riktig pris. De har et bredt utvalg til alle arbeidsområder uansett om du jobber på mekaniske verksted, med tre eller hage og hobby. Du finner garantert et par hansker du blir fornøyd med!
Når det gjelder hansker er det en jungel av bokstaver, klasser og sertifiseringer. Her er det lett å gå seg vill. I artikkelen under prøver vi å forklare hva de forskjellige bokstavene og kodene betyr slik at det blir lettere for deg å velge riktig hanske.
kilde: Guidegloves.com og nettsteder for standardisering
 |
EN 420 |
| Vernehansker – Generelle krav og prøvingsmetoder. |
Alle guide hansker har oppfylt standarden EN 420. Som er generelle krav for verne hansker. Som er følgende:
- Hanskene i seg selv skal ikke være skadelige for brukeren.
- pH-verdien skal ligge mellom 3,5 og 9,5.
- Krom VI-innholdet skal ikke være høyere enn < 3 mg/kg.
- Latekshansker må prøves på proteininnhold i henhold til EN 455-3.
- Hansker som er laget for å redusere risikoen for elektrostatisk utladning, må prøves på elektrostatiske egenskaper i henhold til EN 1149.
Generelt kreves det at bruksanvisningen må inneholde:
- Navn og adresse til produsenten eller representanten.
- Hanskebetegnelse.
- Tilgjengelige Størrelser .
- CE-merking.
- Pleie og oppbevaring.
- Anvisninger og begrensninger med hensyn til bruk.
- Navn og adresse til det tekniske kontrollorganet som har godkjent produktet.
Regler, standarder og CE-merking
Hvis en vernehanske oppfyller alle sikkerhetskravene og CE-merket i ett EU-land, kan den eksporteres og selges i hele EU. For å oppfylle kravene i forskriftene følger produsentene flere EN-standarder. En EN-standard inneholder krav og testmetoder i forbindelse med hvordan produktet skal merket utover CE-merkingen, samt hva produsentens bruksanvisning skal inneholde.
Forklaring av risikokategoriene
EU-direktivet 89/686/EEC deler inn personlig verneutstyr i tre kategorier avhengig av graden av risiko de er ment å beskytte mot. Jo høyere risiko som brukeren utsettes for, desto større krav stilles til testing av hanskenes beskyttelsesevne og sertifisering. Ettersom EU-direktivets regler er generelle, har det blitt utarbeidet Europa-standarder som inneholder krav, testmetoder og merkingsanvisninger. Et eksempel på dette er EN 420 som inneholder allmenne krav for hansker. Forskriften AFS 1996:7 som retter seg mot produsenter og distributører, regulerer hvilke krav som må oppfylles for at personlig arbeidsutstyr skal få CE-merket.
 |
- Kategori I - for minimal risiko
- Kategori II – middels høy risiko
- Kategori III – høy risiko
Standarder og merking
Europeiske standarder har blitt utarbeidet for å forene nasjonale bestemmelser om personlig verneutstyr. Disse kravene er nå internasjonalt anerkjent og gjør det enklere for arbeidsgivere og arbeidstakere å velge riktig verneutstyr.
 |
EN 388 : 2016 |
| VERNEHANSKER MOT MEKANISKE RISIKOER |
Den europeiske standarden EN 388:2016 tar for seg kravene til vernehansker som gir beskyttelse mot såkalte mekaniske risikoer. Dette omfatter slitasje, kutt, riving, punktering og støt.
EN 388:2016-standarden er en revidert og oppdatert utgave av EN 388. Denne nye EN 388-standarden krever i visse omstendigheter mer omfattende testing enn EN 388:2003. Den retter også opp i vanskeligheter som hadde oppstått i forbindelse med tilgangen på viktig utstyr til bruk i testingen av slitasjemotstand. Videre inneholder den blant annet noen flere krav til brukerveiledningene.
For at hansker skal kunne sertifiseres under EN 388:2016, må de dessuten oppfylle EN 420-standarden for generelle krav til vernehansker.
 ABCDEF |
 |
Slitasjemotstand |
 |
Kuttmotstand* (sirkelformet knivblad) | |
 |
Rivemotstand | |
 |
Punkteringsmotstand | |
 |
Kuttmotstand (rett knivblad) | |
 |
Støtdemping |
|
Slitasjemotstand |
Vurderingen av slitasjemotstand er basert på hvor mange slipeomdreininger som skal til for at en viss type sandpapir sliper hull i hanskematerialet.
|
Kuttmotstand (sirkelformet knivblad) |
I denne testen baseres vurderingen av kuttmotstand på hvor mange rotasjoner som skal til for å skjære gjennom hanskematerialet med et roterende sirkelformet knivblad under konstant belastning. Den kalles også coupe-testen.
|
Rivemotstand |
Vurderingen av rivemotstanden til hanskematerialet er basert på kraften som skal til for å rive i to et prøvestykke som det på forhånd er gjort et innsnitt i.
|
Kuttmotstand (rett knivblad, EN ISO 13997) |
Denne testmetoden etterligner et enkeltstående kutt forårsaket av en utilsiktet, relativt kraftig kontakt med en skarp gjenstand. Vurderingen av kuttmotstanden er her basert på kraften som skal til for at et rett knivblad med spesifiserte mål akkurat skal kutte gjennom hanskematerialet med én enkelt bevegelse på like over 20 mm. Denne kraften måles i newton (N).
|
Beskyttelse mot støt |
EN 388:2016 innfører en test for å vurdere støtbeskyttelsen til hansker som har slik beskyttelse i ett eller flere aktuelle områder, for eksempel knokeområdet på håndbaken (dvs. knokene innerst på hånden).
 |
EN 374 : 2016 |
|
VERNEHANSKER MOT FARLIGE KJEMIKALIER OG MIKROORGANISMER |
Den nye samlingen av EN 374-standarder inneholder oppdaterte krav og tester for hansker som er ment å beskytte brukeren mot kjemikalier, mikroorganismer eller begge deler. Vi henviser til denne oppdaterte gruppen av standarder som EN ISO 374:2016.
Den gir brukeren mer informasjon om noen aspekter ved de beskyttende egenskapene til hansker i denne kategorien.
Samlingen består av fem deler, hver en standard:
- Terminologi og ytelseskrav for beskyttelse mot farlige kjemikalier.
(EN ISO 374-1:2016) - Motstand mot gjennomtrengning (penetrasjon).
(EN 374-2:2014) - Motstand mot molekylær gjennomtrengning av flytende kjemikalier (permeasjon).
(EN 374-3:2016/EN 16523-2015) - Motstand mot nedbrytning ved kjemikalier (degradasjon).
(EN 374-4:2013) - Terminologi og ytelseskrav for beskyttelse mot mikroorganismer.
(EN ISO 374-5:2016)
DEL 1: TERMINOLOGI OG YTELSESKRAV MOT FARLIGE KJEMIKALIER
EN ISO 374-1:2016 omfatter hansker ment å beskytte brukeren mot kjemiske risikoer. Her spesifiseres ytelseskrav, terminologi og symboler samt informasjon, advarsler og instruksjoner som må være med i brukerveiledningen. Vi beskriver noe av dette under de relevante teststandardene.
Standarden krever ikke lenger at hanskene testes i henhold til EN 388, men de må oppfylle de generelle kravene til vernehansker i EN 420.
DEL 2: MOTSTAND MOT GJENNOMTRENGNING (PENETRASJON)
Væske eller luft kan trenge gjennom en vernehanske på det ikke-molekylære nivået via porer, sømmer, bittesmå hull og andre ufullkommenheter i materialet. EN 374-2:2014 inneholder to tester for motstand mot slik gjennomtrengning:
- Luftlekkasjetesten: Hansken senkes ned i vann og fylles med luft. Eventuelle lekkasjer registreres gjennom observasjon av synlige bobler.
- Vannlekkasjetesten: Hansken fylles med vann. Man undersøker om det danner seg vanndråper utenpå hansken.
Et antall stikkprøver fra hvert produksjonsparti blir testet for slik gjennomtrengning. Hvert parti må oppfylle visse minimumskrav til akseptable kvalitetsnivå (AQL). Kunden kan avtale et AQL med produsenten så lenge dette oppfyller eller overgår minimumskravene.
DEL 3: MOTSTAND MOT MOLEKYLÆR GJENNOMTRENGNING AV FLYTENDE KJEMIKALER (PERMEASJON)
En ny standard, EN 16523-1:2015, erstatter den gamle teststandarden for såkalt permeasjonstesting, EN 374-3:2003.
Kjemikalier kan trenge gjennom et materiale på det molekylære nivå. Molekylene trekkes inn i materialet, sprer seg ved hjelp av såkalt diffusjon, og kommer etter hvert gjennom på den andre siden. Denne prosessen kalles permeasjon. Vi bruker også uttrykket molekylær gjennomtrengning.
Dette kan skje uten at man legger merke til noen fysiske endringer i hanskematerialet. Hansken kan virke upåvirket selv om den ikke lenger byr på tilstrekkelig beskyttelse.
Den tiden som går fra det øyeblikket kjemikalien først kommer i kontakt med utsiden av hanskematerialet, til den spores på den andre siden, kalles gjennombruddstid. I laboratoriet måles gjennombruddstiden etter et noe komplisert parameter som kalles permeasjonsrate. Dette står for den mengden av kjemikalien, målt i mikrogram, som forflytter seg gjennom en kvadratcentimeter av stoffet i løpet av et minutt.
Det å skulle identifisere den minste målbare permeasjonraten er svært avhengig av hvor sensitivt det aktuelle analytiske utstyret er for den aktuelle kjemikalien. Dette gjør sammenligning av data basert på en slik rate svært vanskelig. Det standarden definerer er en såkalt normalisert permeasjonsrate. Denne er på 1 mikrogram (1 µg) per cm2 per minutt.
Den tiden det tar fra kjemikalien først kommer i kontakt med utsiden av materialet til denne normaliserte permeasjonsraten måles, kalles normalisert gjennombruddstid. Det er denne normaliserte gjennombruddstiden som
identifiseres i denne testen.
Prøvestykker skjæres ut fra håndflaten på hansker av den relevante hanskemodellen. Et prøvestykke plasseres i en testcelle, og utsiden av materialet eksponeres for den aktuelle kjemikalien. Et oppsamlingsmedium i form av en gass eller en væske sirkuleres i kontakt med innsiden av materialet, og man foretar målinger av denne inntil den normaliserte permeasjonsraten nås.
Det utføres et tilstrekkelig antall slike tester til at man kan identifisere det resultatet som etter standardens krav blir gjeldende som hanskemodellens normaliserte gjennombruddstid for den aktuelle kjemikalien. Denne bestemmer hvilket ytelsesnivå hanskemodellen oppnår for denne kjemikalien.
| YTELSESNIVÅ | 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 |
| NORMALISERT GJENNOMBRUDDSTID (Min) | > 10 | > 30 | > 60 | > 120 | > 240 | > 480 |
Hanskemodellen må testes for hver enkelt kjemikalie som produsenten ønsker å hevde at den beskytter mot. Hvis hansken er lengre enn 400 mm, og produsenten også ønsker å hevde at mansjetten beskytter mot de aktuelle kjemikaliene, må prøvestykker fra mansjetten også testes..
ADVARSEL: Testene er utført i henhold til standarden, og den normaliserte gjennombruddstiden gir en viss indikasjon på hvor lang tid det tar for den aktuelle kjemikalien å trenge gjennom hanskematerialet fra den først kommer i kontakt med materialets ytre overflate.
Hanskebrukere må imidlertid ta hensyn til at kjemikalien selv under testforhold har en noe kortere faktisk gjennombruddstid. Brukere må videre ta med i betraktningen at faktiske arbeidssituasjoner vil være svært forskjellige fra de kontrollerte forholdene og miljøet testene utføres i. Faktorer som temperatur, strekking, slitasje, nedbrytning og så videre, vil ha en stor innvirkning på hvor fort kjemikalien trenger gjennom materialet.
Det er arbeidsgiveres/brukeres ansvar å vurdere test-dataene og avgjøre hvor lenge hanskene kan brukes til den aktuelle oppgaven og i den aktuelle situasjonen. Kjemikalien kan fortsette å arbeide seg gjennom hansken selv etter en kort, avbrutt første kontakt mellom hanske og kjemikalie.
Gjennombruddstiden bør derfor anses å begynne fra det øyeblikk utsiden av materialet først kommer i kontakt med kjemikalien, om hansken er utsatt for ytterligere kontakt med kjemikalien eller ei.
EN ISO 374-1:2016 spesifiserer en liste med 18 testkjemikalier (6 flere enn EN 374:2003):
| KJEMIKALIE | CAS # | KLASSE | ||
| A | Metanol | 67-56-1 | Primær alkohol | |
| B | Aceton | 67-64-1 | Ketone | |
| C | Acetonitril | 75-05-8 | Nitrilforbindelse | |
| D | Diklormetan | 75-09-2 | Klorert parafin | |
| E | Karbondisulfid | 75-15-0 | Organisk svovelforbindelse | |
| F | Toluen | 108-88-3 | Aromatisk hydrokarbon | |
| G | Diethylamin | 109-89-7 | Amin | |
| H | Tetrahydrofuran | 109-99-9 | Heterosyklisk og eterforbindelse | |
| I | Etylacetat | 141-78-6 | Ester | |
| J | n-Heptane | 142-82-5 | Mettet hydrokarbon | |
| K | Natriumhydroksid 40% | 1310-73-2 | Uorganisk base | |
| L | Svovelsyre 96% | 7664-93-9 | Uorganisk mineralsyre, oksiderende | |
| M | Salpetersyre 65% | 7697-37-2 | Uorganisk mineralsyre, oksiderende | |
| N | Eddiksyre 99% | 64-19-7 | Organisk syre | |
| O | Ammoniumhydroksid 25% | 1336-21-6 | Organisk base | |
| P | Hydrogenperoksid 30% | 7722-84-1 | Peroksid | |
| S | Hydrogenfluorsyre 40% | 7664-39-3 | Uorganisk mineralsyre | |
| T | Formaldehyd 37% | 50-00-0 | Aldehyd |
Den nye standarden deler beskyttelseshansker mot kjemikalier inn i tre ulike kategorier basert på testresultatene for molekylær gjennomtrengning: type A, B og C. For at en hanskemodell skal kunne godkjennes under EN ISO 374-1:2016, må den gjennomgå denne testen og oppnå et beskyttelsesnivå som minst tilfredsstiller type C.
Type A - Minimum 6 kjemikalier må oppnå minst ytelsesnivå 2.
Type B - Minimum 3 kjemikalier må oppnå minst ytelsesnivå 2.
Type C - Minimum 1 kjemikalie må oppnå minst ytelsesnivå 1.
| EN 374-/Type A | EN 374-1/Type B | EN 374-1/Type C | ||
 |
|
|
||
| ADJKOT | JKT | K |
DEL 4: MOTSTAND MOT NEDBRYTNING VED KJEMIKALIER (DEGRADASJON)
Såkalt degradasjon, eller nedbrytning, er en negativ endring i én eller flere av et materiales fysiske egenskaper.
EN 374-4:2013 inneholder to testmetoder for å vurdere om et hanskemateriale har gjennomgått en slik nedbrytning etter at den ytre overflaten har vært utsatt for kontinuerlig kontakt med en kjemikalie. Én av disse er obligatorisk under EN ISO 374-1:2016. Denne testen består av en test for punkteringsmotstand som ligner testen i EN 388:2016.
Et antall prøvestykker skjæres ut fra hver av et antall hansker av den aktuelle modellen. Halvparten av prøvestykkene fra hver av hanskene eksponeres så for den aktuelle kjemikalien over en viss tid. Deretter testes alle prøvestykkene for punkteringsmotstand. Resultatet baserer seg på den gjennomsnittlige forskjellen mellom den kraften som skal til for å punktere de eksponerte prøvestykkene, og den kraften som kreves for å punktere prøvestykkene som ikke er blitt eksponert for kjemikalien. Denne forskjellen oppgis i prosent.
For at en hanskemodell skal kunne sertifiseres under EN ISO 374-1:2016, må hanskene testes i henhold til denne punkteringstesten for nedbrytning i EN 374-4:2013. Den må gjennomføres for hver av kjemikaliene som det hevdes at hansken tilbyr beskyttelse mot. Standarden krever dermed testing for både molekylær gjennomtrengning og nedbrytning for hver av de aktuelle kjemikaliene. Det er for øyeblikket ikke noe minimumskrav til resultatene for nedbrytning, men de må oppgis i brukerveiledningen.
DEL 5: TERMINOLOGI OG YTELSESKRAV FOR BESKYTTELSE MOT MIKROORGANISMER
- Beskyttelse mot bakterier og sopp.
- Beskyttelse mot bakterier, sopp og virus.
| EN 374-5 | EN 374-5 | |||||
| Beskyttelse mot bakterier og sopp |  |
|
Beskyttelse mot bakterier, sopp og virus | |||
| VIRUS |
 |
EN 407 : 2003 |
| Vernehansker mot termiske risikoer. |
Denne standarden spesifiserer det termiske beskyttelsesnivået for vernehansker mot varme og/eller ild.
Typen og graden av beskyttelse vises ved hjelp av et piktogram og seks beskyttelsesnivåer knyttet til bestemte egenskaper. Hanskene må også oppnå minst beskyttelsesnivå 1 med hensyn til slitasje- og rivemotstand i EN 388:2003-standarden.
abcdef- aMotstand mot åpen ild (x, 0-4)
- bMotstand mot kontaktvarme (x, 0-4)
- cMotstand mot overføringsvarme (x, 0-4)
- dMotstand mot strålevarme (x, 0-4)
- eMotstand mot søl fra smeltet metall (x, 0-4)
- fMotstand mot flytende metall (x, 0-4)
Nivå X betyr at denne prøven ikke kan utføres på denne bestemte hansken. Jo høyere nivå, desto bedre er beskyttelsen.
A - Motstand mot åpen ild (beskyttelsesnivå 0–4)
Basert på hvor lenge materialet fortsetter å brenne og gløde etter at antennelseskilden er fjernet. Materialet eksponeres for flammen i 15 sekunder.
Hanskesømmene skal ikke gå i fra hverandre etter å ha vært eksponert for ild i 15 sekunder.
| BESKYTTELSESNIVÅ | ETTERBRENNINGSTID (S) | ETTERGLØDINGSTID (S) |
| 1 | 20 | Ingen krav |
| 2 | 10 | 120 |
| 3 | 3 | 25 |
| 4 | 2 | 5 |
B - Motstand mot kontaktvarme (beskyttelsesnivå 0–4)
Basert på temperaturområdet der brukeren ikke vil føle smerte i minst 15 sekunder. Under prøvingen eksponeres hanskematerialet for høye temperaturer (opp til 500 °C). For at hansken skal oppnå det aktuelle beskyttelsesnivået, kan ikke temperaturen på innsiden av hansken øke med mer enn 10 °C i løpet av grensetiden (15 sekunder).
| BESKYTTELSESNIVÅ | KONTAKTTEMPERATUR °C | GRENSETID |
| 1 | 100 | 15 |
| 2 | 250 | 15 |
| 3 | 350 | 15 |
| 4 | 500 | 15 |
C - Motstand mot overføringsvarme (beskyttelsesnivå 0–4)
Basert på hvor lenge hansken er i stand til å forsinke overføring av varme fra en flamme.
Prøvestykkene utsettes for varme fra en flamme, og det måles hvor lang tid før temperaturen på hanskens innvendige materiale økes med 24 °C.
D - Motstand mot strålevarme (beskyttelsesnivå 0–4)
Basert på hvor lenge hansken er i stand til å forsinke overføring av varme ved eksponering for en strålevarmekilde.
E - e. Motstand mot søl fra smeltet metall (beskyttelsesnivå 0–4)
Antall dråper av smeltet metall (andre metaller kan prøves ved behov) som kreves for å varme opp prøvestykket med 40 °C, angir hanskens beskyttelsesnivå.
| BESKYTTELSESNIVÅ | ANTALL DRÅPER |
| 1 | 10 |
| 2 | 15 |
| 3 | 25 |
| 4 | 35 |
F - Motstand mot flytende metall (beskyttelsesnivå 0–4)
En bestemt mengde smeltet jern helles på prøvestykket, som det er festet en hudetterligning til. Vekten på det smeltede metallet måles for å finne ut hvor mye smeltet metall som kreves for å skade hudetterligningen. Hansken består ikke prøven hvis metalldråper setter seg fast på prøvestykket, eller hvis prøvestykket punkteres eller antennes.
| BESKYTTELSESNIVÅ | SMELTET JERN(G) |
| 1 | 30 |
| 2 | 60 |
| 3 | 120 |
| 4 | 200 |
 |
EN 511 : 2006 |
| Vernehansker mot kulde (ned til -50 °C) |
Beskyttelsen mot kulde vises ved hjelp av et piktogram og tre beskyttelsesnivåer knyttet til bestemte egenskaper.
abc- aMotstand mot overføringskulde (x, min. 0, max.)
- bMotstand mot kontaktkulde (x, min. 0, max.)
- cMotstand mot vanngjennomtrengning (x, 0/1 – after 30 min)
Nivå X betyr at denne prøven ikke kan utføres på denne bestemte hansken. Jo høyere nivå, desto bedre er beskyttelsen.
A - Motstand mot overføringskulde (beskyttelsesnivå 0–4)
Basert på hanskens varmeisolerende egenskaper. Det måles hvor mye energi som kreves for å opprettholde konstant temperatur på en oppvarmet håndmodell i et klimakammer.
B - Motstand mot kontaktkulde (beskyttelsesnivå 0–4)
Basert på hanskematerialets termiske motstand ved kontakt med en kald gjenstand.
C - Motstand mot vanngjennomtrengning (0 eller 1)
0 = vann trenger gjennom etter 30 minutters eksponering
1 = vann trenger ikke gjennom etter 30 minutters eksponering
 |
EN 12477 : 2001 |
| Vernehansker for sveisere. |
Denne standarden gjelder for vernehansker til bruk innen manuell sveising og skjæring av metall samt tilhørende prosesser. Standarden har henvisninger til krav i EN 420, EN 388 og EN 407.
Samsvar med EN 420, med unntak av lengder:
Størrelse 6: 300mm
Størrelse 7: 310mm
Størrelse 8: 320mm
Størrelse 9: 330mm
Størrelse 10: 340mm
Størrelse 11: 350mm
Type A: mindre bevegelighet og bedre fysisk beskyttelse. Denne typen er anbefalt for alle typer sveisearbeid, der det kreves bedre beskyttelse, unntatt TIG*-sveising.
Type B: større bevegelighet og lavere fysisk beskyttelse. Denne typen er anbefalt for TIG-sveising.
Minste påkrevde beskyttelsesnivå:
| KRAV | STANDARD | TYPE A | TYPE B |
| Slitasjemotstand | EN 388 | Nivå 2 | Nivå 1 |
| Skjæremotstand | EN 388 | Nivå 1 | Nivå 1 |
| Rivemotstand | EN 388 | Nivå 2 | Nivå 1 |
| Punkteringsmotstand | EN 388 | Nivå 2 | Nivå 1 |
| Motstand mot åpen ild | EN 407 | Nivå 3 | Nivå 2 |
| Motstand mot kontaktvarme | EN 407 | Nivå 1 | Nivå 1 |
| Motstand mot overføringsvarme | EN 407 | Nivå 2 | - |
| Motstand mot søl fra smeltet metall | EN 407 | Nivå 3 | Nivå 2 |
| Bevegelighet | EN 420 | Nivå 1 | Nivå 4 |
*TIG-sveising (tungsten inert gas) er en metode for buesveising, der det benyttes en ikke-smeltende elektrode av wolfram for å produsere sveiseskjøten.
Piktogrammer for de forskjellige aktuelle standardene
EN 420
EN 455
EN 374-3EN 511
EN 374-3
EN 659
EN 374-2
EN 1082
EN 1149
EN 388
EN 10819
EN 421EN 12477
EN 421
EN 407EN 420EN 455EN 374-3EN 511EN 374-3EN 659EN 374-2EN 1082EN 1149EN 388EN 10819EN 421EN 12477EN 421EN 407